"Hvis da dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal da den himmelske Far gi Den Hellige Ånd til dem som ber ham." - Lukas 11:13

Dette taler om Den Hellige Ånds dåp, som er en separat hendelse etter at man tar imot Jesus som sin Herre og Frelser. Den Hellige Ånd er en gave (Apostlenes gjerninger 2:38). Du kan ikke være god nok eller gjøre noe for å fortjene Den Hellige Ånds gave, men du må spørre.

Den Hellige Ånd bor i vår ånd, og når han først kommer, forlater han oss ikke (Johannes 14:16). Det er en fylde første gang når Den Hellige Ånd kommer. Men Hans kontroll og innflytelse over vår sjel og kropp er imidlertid proporsjonalt til hvor mye vi har fornyet våre tanker til hans vilje (Romerne 12:2). På den måten er det at vi kan være mer fylt av Den Hellige Ånd enn andre ganger, men i vår ånd kommer og går ikke tilstedeværelsen og kraften fra Den Hellige Ånd seg. Derfor, selv etter at vi mottar Den Hellige Ånds dåp, vil det være tider når våre sjeler og legemer avviker fra Den Hellige Ånds ledelse, og vi trenger igjen å bli fylt av Den Hellige Ånd.

Efeserne 5:18 er de troende befalt å «Bli ikke fulle av vin ... men bli fylt av Ånden». Å være fylt med Den Hellige Ånd er i nåtid, noe som gjør det til en kontinuerlig befaling for den troende. I Apostlenes gjerninger ble de samme menneskene som ble fylt med Den Hellige Ånd på pinsedagen, fylt på nytt (Apg. 4:31).

Det er lett å si at vi er fylt av Ånden på grunn av en følelsesmessig følelse vi har, men Paulus relaterte Åndens fylde til livets relasjoner. De som virkelig er fylt av Den Hellige Ånd, kommer til å ha gudfryktige gjerninger. Her menes ikke gjerninger fra en selv, men gjerninger som Ånden leder oss til. Det er å vandre i ferdiglagte gjerninger (Ef. 2:10). Det å bli fylt med Den Hellige Ånd er altså ikke bare en engangsopplevelse, men vi kan stadig bli fylt og leve i Ånden!  Et herlig liv spør du meg!