Så sa han til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ikke tro? - Markus 4:40

De fleste aksepterer frykt som en normal del av livet, men Jesus irettesatte disiplene sine for å være redde. Han godtok ikke det som normalt. Vi vet også at han aldri ville avvise dem for noe som var utenfor deres kontroll, så frykt er et valg.

Vi trenger ikke å være redde, og Jesus fortalte oss hvordan. Vi kan overvinne frykten ved å ha tro.

Vi trenger ikke å være ufølsomme overfor dem som opplever frykt, og vi trenger heller ikke å skamme oss hvis vi føler oss redde. Siden frykt har med straff å gjøre (1 Joh 4:18), bør vi ha medlidenhet med andre - og oss selv. Men i våre anstrengelser for å trøste trenger vi ikke å omfavne og fremme frykt som normalt. Det er ikke det Jesus gjorde. Mange i dag ville ha sagt til disiplene, «Det er greit, gutter, jeg vet akkurat hvordan du føler deg».

Men Jesus sa: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ikke tro? Forskjellen mellom Jesu holdning til frykt og dagens gjennomsnittlige holdning til frykt er grunnen til at så mange av oss lever langt under det Jesus ofret seg for å gi oss.

Han døde slik at vi kunne bli frelst fra frykt for alt ondt, og det inkluderer sykdom, død og til og med ensomhet. Han vil at vi skal leve fri fra frykt.

Jesus gjorde det klart at tro er motgiften til frykt. Tro og frykt kan ikke eksistere på samme tid. De er fiender og motstridende krefter. Vi må alltid bygge og styrke vår tro ved å lese og studere Guds ord (Rom 10:17). Troen kommer og vokser gjennom å høre Guds gode nyheter, Hans kjærlighet og trofasthet.

Troen blomstrer når vi har en åpenbaring om Guds kjærlighet for oss (Gal 5:6). Og denne troen vil overvinne hva enn du møter her i verden (1 Joh 5:4).

Frykt er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærligheten driver frykten ut. For frykten har med straff å gjøre, og den som frykter, er ikke blitt fullkommen i kjærligheten.1 Johannes 4:18