Guds Ord har mer å si om økonomi enn himmel og helvete. Jesus sa at å stole på Ham med våre penger er den minste bruken av vår tro (Luk 16:9-11). Hvis vi ikke kan gjøre det som er minst, da kan vi ikke gjøre de større ting. Dette er meget viktig.

Motivet bak gaven er viktigere enn gaven

Det første er at motivet bak gaven er viktigere enn selve gaven. Dette poenget blir gjort i 1 Kor 13:3 som sier: «Og om jeg gir bort alt det jeg eier, til mat for de fattige, og om jeg gir min kropp til å brennes, men ikke har kjærlighet, gagner det meg ingen ting.»

Grunnen til at du gir er viktigere enn hva eller hvor mye du gir.

En forkynner som sier at du kan kjøpe Guds frelse eller velsignelse for en i familien eller få en annen positiv følge med din finansielle gave, så er det å bruke feil motiv for å få deg til å gi. Det er sant at enken ga Elia alt hun hadde og at hennes behov ble overnaturlig forsørget de neste tre årene som resultat. Men 1 Kongebok 17:9sier: «Jeg har befalt en enke der å sørge for deg».Herren hadde befalt henne å opprettholde Elias. Dette var ikke om å få sine behov oppfylt, selv om det skjedde; hun skulle gi for å hjelpe Guds mann.

Det er også sant at Kornelius' gaver kom opp for Gud som et minnesmerke (Apg 10:4), men det var hans tro som behaget Gud (Heb. 11:6). Hans gave var bare et tegn på hans tro og tillit til Herren. Guds velsignelser kan ikke kjøpes (Apg 8:18-22).

Det er sant at når vi gir, vil Herren gi tilbake hundrefoll i dette livet (Mark 10:30), men å gi bare for å få er feil motiv. Gud velsigner oss med penger slik at vi kan etablere Hans rike (5. Mos 8:18), gi til de trengende (Ef 4:28), og ha nok til all god gjerning (2 Kor 9:8). Vi trenger å forvente å få når vi gir, for først og fremst så vil vi få tilbake og være i stand til å gi mer. Imidlertid bør det bli lagt vekt på å gi, ikke å motta. Det er saligere å gi enn å få (Apg 20:35). Vi skal leve for å gi og ikke gi for å leve. 

Når?

For det andre har det vært mange misforståelser om nårvi skal gi. Mange kristne bare gir etter at alle deres behov er oppfylt. Men Skriften lærer at våre gaver er førstegrøden (Ord. 3:9). Det betyr at det første vi gjør når vi får penger er å hedre og ære Herren ved å gi en del av det til Ham.

Dessuten har noen av oss lært å bare gi på et ord fra Herren. Gud har allerede talt i sitt Ord og vi trenger ikke å ha en ytterligere hørbar stemme for å gi, men Han har allerede gjort det klart og tydelig om det å gi. Det er tider da Herren vil spesielt legge oss på hjertet hvor vi skal gi, men det er ikke hele tiden.

Skriften sier:

«Enhver må gi slik som han setter seg fore i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av tvang. For Gud elsker en glad giver.» (2 Kor. 9:7)

Hva om den eneste gangen våre barn fortalte oss at de elsket oss, var da vi ba dem om å si det? Det er sant at vi må lære våre barn å si ting som «takk» og «Jeg elsker deg». Vi leder dem inn i ting som det, og Herren leder oss også til tider å gi. Men alle foreldre lengter etter den dagen da de ordene kommer ut av barnas hjerter spontant og av seg selv. På samme måte vil Herren at vi skal gi som vi ønsker å gi, ikke under press.

Så, når vi føler oss fordømt eller skyldig hvis vi ikke gir, så er det feil tidspunkt på å gi. Jeg vil aldri gi i en slik situasjon hvor en Guds tjener fordømmer meg til å gi. Å gi da, er å belønne negativ atferd. Det er som å gi sin stemme og si: «Jeg liker det. Gjør det igjen enda mer». Hver gang vi gir til noen som manipulerer oss, er det som å gi en stemme for denne typen behandling. Vi har ingen rett til å knurre og klage når vi stemte for ting vi er opprørt over.

Hvor?

For det tredje, om hvor vi skal gi, er den enkleste av alle. Paulus sa i 1. Korinterbrev 9:7-11, Galaterne 6:6, 1 Timoteus 5:17-18, og mange andre skriftsteder, at du skal gi hvor du får mat. Du spiser ikke på McDonalds, også går over til Burger King for å betale. Du betaler der hvor du spiser. På samme måte er du ment å gi hvor du får mat.

Malaki 3:10 sier:

«Bær hele tienden inn i forrådshuset, så det finnes mat i mitt hus. Prøv meg på denne måten, sier Herren, hærskarenes Gud, om jeg ikke vil åpne himmelens luker for dere og øse ut velsignelser over dere i rikt mål.»

Jeg har hørt mange forkynnere som bruker dette verset for å lære at tienden tilhører den lokale menighet, og alt annet som gis til kristen virksomhet bær være på toppen av det. Jeg er enig med det hvis menigheten virkelig et forrådshus. Et forrådshus er der du oppbevarer maten eller går for å få mat.

Den lokale menighet er ryggraden i Guds arbeid her på jorden. Det finnes måter som en lokal menighet kan fø deg på som ingen andre kan. Du kan ikke ringe omreisende forkynnere midt på natten, eller få dem til å utføre ditt barns bryllup eller hjelpe med forskjellige ting. Du trenger fellesskapet med andre troende. En som reiser rundt omkring kan ikke gi deg det, men den lokale menighet kan.

Vi lever ikke i en perfekt verden hvor enhver menighet møter behovene til alle. Men, det går kanskje å gjøre noe med det hvis man engasjerer seg og gjør det Herren legger på hjertet?

Det er galt å få føde på ett sted og gi tiende og offergaver til et annet sted. Hvis du ikke er i en lokal menighet som virkelig gir deg mat, så kom deg ut av den og finn en god en. Så gi tiende til menigheten og resten til andre organisasjoner. Men, hvis du ikke kan finne en god menighet, eller av andre grunner blir værende i en død menighet, ikke gi penger der. Du er med på å subsidiere dem.

Hvis Kristi legeme kunne rense sine motiver i det å gi; å gi bare når de kan gjøre det med glede og ikke ut fra skyldfølelse, og gi hvor de virkelig får føde. Da ville slike som ikke gir føde til Guds flokk måtte omvende seg eller gå ut av tjenesten. Dessuten ville sanne tjenere og menigheter som faktisk gir føde til Kristi legeme ha mer penger enn de trengte.

Jeg kan garantere deg at de som bruker fine fraser og fordømmelse til å manipulere er ikke ute etter å virkelig fø Guds folk. Religion er ikke ute etter å bringe mennesker i nær relasjon med Gud. Religion vil motivere ved bruk av fordømmelse, regler og bud. Gud vil at vi skal gi av kjærlighet til Ham, en respons på at Han elsket oss først (1 Joh 4:19).

En fungerende givertjeneste i ditt liv er ikke for å fortjene Guds favør, men en frukt av din tro og tillit til Herren også i dine daglige behov.

«Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!» (Matt 6:33)