Rett før Jesus fullførte sin tjeneste på jorden, befalte han disiplene, «Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen..»(Markus 16:15).

Når han gjorde det, overga han fremtiden til Hans brud, menigheten, i hendene til en gruppe mennesker som bare noen få dager tidligere hadde flyktet i frykt og forlatt ham ved korset (Matt 26:56). Vi kunne spørre, «Var disse utrustet for oppgaven» - fordi hvis ikke, så hadde Han ikke noen plan B!

Jesus visste selvfølgelig hva Han gjorde. Hans disipler var ikke enda fullt utrustet, men Han hadde tenkt å endre på det og gjøre dem til effektive vitner. Så, rett før han dro til Himmelen gav Han dem den siste befaling om «at de ikke skulle forlate Jerusalem, men vente på det som Faderen hadde lovt, det som dere, sa han, har hørt om av meg» (Ap. gj. 1:4).

Jesus hadde tidligere fortalt disiplene om at det var til deres beste at Han dro, fordi da skulle Han sende Den Hellige Ånd til dem (Joh 16:7). Nå, når Han dro fra dem, bekreftet Han sitt løfte. «Dere skal bli døpt med Den Hellige Ånd ikke mange dager heretter»(Ap. gj. 1:5).

«Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende»(Ap. gj. 1:8).

Dette er nøyaktig hva hendte. På Pinsefestens dag, ble de alle fylt med Den Hellige Ånd og de begynte å tale i tunger alt etter som Den Hellige Ånd gav dem å tale (Ap. gj. 2:4).

I det samme øyeblikket skjer det en fantastisk transformasjon i disse menneskene. Peter hadde fornektet Jesus ved tre anledninger og sa at han ikke kjente Ham (Joh 18:17, 25, 27), men der og da, sto han frem sammen med de andre disiplene frem for en mengde mennesker og forkynte i kraften av Den Hellige Ånd (Ap. gj. 2:14). Omlag tre tusen mennesker ble frelst (Ap. gj. 2:41). Apostlene begynte å gjøre mange tegn og under (Ap. gj. 2:43), og det ble raskt synlig at Jesus ikke hadde tatt feil! Menn og kvinner ble daglig frelst og lagt til menigheten! (Ap. gj. 2:47).

Det kan bare være en forklaring bak denne forandringen hos disse disiplene –dåpen i Den Hellige Ånd. Selv om de hadde tilbrakt tre og et halvt år sammen med Jesus, sett mirakler, hørt Hans undervisning og erfart dagliglivet med Ham, så hadde det ikke forandret dem mye. Men etter Pinsedagen ble de radikalt forandret og de vitnet modig (Ap. gj. 4:8; 18-20), forkynte evangeliet med kraft, gjorde kraftige gjerninger (Ap. gj. 2:37, 41, 43) og møtte forfølgelse og død uten noe frykt (Ap. gj. 5:16-18;27-33). Det var dåpen i Den Hellige Ånd som var forskjellen!

I de dager var normen for de troende å bli døpt i Ånden. Ofte skjedde det nesten samtidig med den nye fødsel, men de gangene når apostlene kom over troende som ikke hadde blitt døpt i Ånden, la de hendene på dem og de ble fylt av Den Hellige Ånd (Ap. gj. 8:17; 19:2,6).

La oss se på noen av de tingene som skjer når Den Hellige Ånd kommer til oss. Jesus sa at når Ånden kommer, så skal Han være hos oss for alltid (Joh 14:16), Han ville være vår lærer og minne oss om alt det Herren har sagt (Joh 14:26),

Han vil hjelpe oss å vitne (Joh 15:26-27; Ap. gj. 1:8), lede oss til hele sannheten og til og med vise oss ting som ligger i fremtiden (Joh 16:12-13). Jesus forklarte også at Åndelig kraft ville følge med dåpen i Den Hellige Ånd.

Paulus forteller oss at Den Hellige Ånd trøster oss gjennom alle utfordringer og vanskeligheter og setter oss i stand til å betjene Guds trøst til andre (2 Kor 1:4). I 1 Kor 12 gir han oss en beskrivelse av de åndelige gaver som Den Hellige Ånd deler ut. Disse er – visdomsord, kunnskapsord, troens gave, gaver til helbredelse, kraftige gjerninger, profetisk tale, gaven til å prøve ånder, tunger og tydning av tunger. Den Hellige Ånd avgjør hvem som mottar hvilke gaver. Det siste verset i 1 Korinter 12 forteller oss å strebe etter de beste nådegavene (1 Kor 12:31).

Alle troende som blir døpt i Den Hellige Ånd får minst en åndelig gave, og det er gaven til å tale i tunger i sitt private bønneliv. Det er mulig for oss å ikke bruke denne gaven fordi Den Hellige Ånd vil aldri tvinge oss til å gjøre noe mot vår vilje. Vi er alltid i kontroll (1 Kor 14:32) og vi bestemmer om vi taler i tunger eller ikke!

Når vi begynner å bruke tungetalen, bygger vi oss opp åndelig (1 Kor 14:4), holder oss i Guds kjærlighet (Judas 1:20-21), får hvile og ro (Jes 28:11-12) og taler Guds skjulte visdom (1 Kor 2:6-7, 14:2). Vår ånd vet alltid hvordan å be for enhver situasjon helt perfekt, for både oss selv og andre. Så hvis du ikke vet hva du skal si eller be om for en person eller en spesifikk situasjon, så kan du be i tunger (Rom 8:26-27)! Å tale i tunger var måten Paulus mottok åpenbaringskunnskap på - likeså er det også med oss! (1 Kor 14:4)!

 

Ønsker du å motta dåpen i Den Hellige Ånd?
Som Hans barn, så vil din himmelske Far gjerne gi deg den overnaturlige kraften du trenger i det nye livet:

«For hver den som ber, han får. Og den som leter, han finner. Og den som banker på, for ham skal det lukkes opp...hvis da dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal da den himmelske Far gi Den Hellige Ånd til dem som ber ham.» Lukas 11:10, 13b

Alt du trenger å gjøre er å spørre og motta!

 

Du kan be denne bønnen høyt:
«Far, jeg anerkjenner mitt behov for Din kraft til å leve dette nye livet. Vær så snill å fyll meg med Den Hellige Ånd. Ved tro, mottar jeg denne nå! Takk for at du døper meg! Hellige Ånd, du er velkommen i mitt liv!».

Noen ord fra et språk du ikke gjenkjenner eller forstår vil begynne å komme frem i din munn (1 Kor 14:14). Når du begynner å tale dem høyt ut i tro, forløser du Guds kraft fra innsiden og du oppbygger deg selv i ånden (1 Kor 14:4). Du kan gjøre dette når og hvor du måtte ønske!

Det gjør ikke noe om du følte noe eller ikke når du ba om å motta Den Hellige Ånds dåp. Hvis du tror i ditt hjerte at du fikk den, så lover Guds ord deg: «Derfor sier jeg dere: Alt dere ber om i bønnen, tro bare at dere får det, så skal det bli gitt dere.»(Markus 11:24). Gud holder alltid sitt Ord. Tro på det!

 

Noen skriftsteder om Den Hellige Ånd:
Luk 11:9-13
Joh 7:37-39
Joh 14:16-17, 26
Joh 16:7-15
Apg 1:8
Apg 2:1-4
Apg 10:44-48
Apg11:15-16
Apg 19:1-6
Rom 5:5
Rom 8:1-17
Rom 8:26-27
Rom 15:13
Rom 15:18-19
1 Kor 3:16
1 Kor 12-14
2 Kor 3
Gal 5:16-18