42 Men ve dere, fariseere! For dere gir tiende av mynte og rute og alle slags hagevekster, og forsømmer rettferd og kjærlighet til Gud. Dette burde gjøres og det andre ikke lates ugjort. 43 Ve dere, fariseere! For dere elsker de fremste setene i synagogene og vil gjerne at folk skal hilse på dere på torget. 44 Ve dere! For dere er likesom ukjennelige graver, som menneskene går omkring på uten å vite det . - Luk 11:42-44

Da Jesus sa, "og det andre ikke lates ugjort," er det klart at han ikke argumenterer mot å gjøre det som er riktig. Guds Ord understreker viktigheten av hellighet. Fariseernes feil som Jesus gikk imot, var at de trodde at deres gjerninger kunne gi et riktig forhold til Gud. Men et forhold til Gud kan bare komme ved å ydmyke oss og tro på en Frelser, som er Jesus. Gud renser våre hjerter av nåde ved tro (Ef 2:8) og da har vi helliggjørelse som frukt (Rom 6:22) . Hellighet er en frukt, ikke roten til frelse.

I et lignende eksempel funnet i Matteus 23:26 fortalte Jesus fariseerne: "Du blinde fariseer! Rens først begeret og fatet innvendig, så at også det utvendige blir rent!". Sann kristendom kommer fra innsiden ut. Et godt hjerte vil forandre et menneskes handlinger, men et menneskes handlinger kan ikke forandre hjertet.

En av de religiøses favorittdoktriner er at hvis du bare vil gjøre det som er rett, vil du få rett . Ingenting kunne vært lenger fra sannheten. Du må bli født på ny. Og hvis du blir født på ny, så er hellighet et biprodukt, en frukt, og ikke veien til et forhold til Gud.

Dette er evangeliets hjerte. All de store religioner i verden har en moralsk standard som de legger mye vekt på, men bare kristendommen gir frelse gjennom en Frelser. Å presentere hellighet på annen måte enn som en følge av frelse, fornekter Jesus som vår Frelser og legger frelsens byrde på oss. Vi må stole på Jesus, vår frelser, helt og fullt.