Filipperne 1:29
29 idet dere har fått den nåde, ikke bare å tro på Kristus, men også å lide for ham.
Her i Filipperne 1:29 er det som om Paulus sier at det er en gave vi er gitt å tro på Ham, men også å lide for Ham. Det høres kanskje rart ut, men det handler egentlig om hvor nært vi får leve med Jesus. Troen er en gave, og Paulus sier at også lidelsen for Hans skyld er det. Ikke fordi Gud vil vi skal lide, men fordi vi får være så ett med Kristus at vi får del i Hans lidelser.
Filipperne 3:10
10 så jeg kan få kjenne ham og kraften av hans oppstandelse og samfunnet med hans lidelser, idet jeg blir gjort lik med ham i hans død -
Jesus sa: “Har de forfulgt meg, så skal de også forfølge dere.” (Joh 15:20). Så når vi møter motstand for troen, bekrefter det faktisk at vi hører Ham til.
Men vi må også stille spørsmålet: Hva gjør lidelsen med oss? Hva produserer den i oss? Er den i seg selv god?
Lidelse i seg selv forvandler ikke
Romerne 5:3-4
3 Ikke bare det, men vi roser oss også av trengslene. For vi vet at trengselen virker tålmodighet,
4 tålmodigheten virker et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp.
Her sier Paulus at trengsler virker tålmodighet, et prøvet sinn og håp. Dette er viktig å forstå.
Det er ikke selve trengslene i seg selv som gjør oss sterkere eller bedre. Mange mennesker kan gå gjennom vanskelige ting uten at det fører til noe godt. Noen blir bitre, andre mister tro og håp. Hvis lidelse automatisk gjorde oss til bedre mennesker, burde de som lider mest være de mest modne og kjærlige – men slik er det ikke. Det som forvandler oss, er når vi velger å stole på Jesus og søker Ham midt i det som er ondt. Det er da vi lærer å kjenne Hans trofasthet, kjærlighet, kraft og styrke. Det er der karakter formes, og vi blir forvandlet.
Men betyr det at alt som skjer oss, er godt? Nei. Gud står aldri bak det onde. Han sender ikke sykdom, tragedie eller lidelse for å lære oss noe. Men Han er så god, så trofast, at når vi kommer til Ham – midt i det som er vondt – kan Han vende det som var ment til ødeleggelse, til noe godt.
Romerne 8:28
28 For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt.
Det står ikke at alt er godt. Men at alt kan samvirke til det gode – for dem som elsker Gud. Det er et løfte gitt til dem som vender seg til Ham, som søker Ham og setter sin lit til Ham. Det onde i seg selv har ingen verdi i å gjøre oss bedre eller bringe frem noe godt, men Gud kan snu det djevelen hadde ment for skade, til noe som bærer frukt – fordi Hans godhet er større enn alt mørke vi møter. Når vi gir Ham plass, kan Han fylle selv de mørkeste situasjoner med lys, håp og ny mening.
Evighetsperspektivet
2 Korinter 4:17-18
17 For vår trengsel er kortvarig og lett, og virker for oss en evig fylde av herlighet i overmål på overmål.
18 Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige varer en kort stund, men det usynlige er evig.
Paulus sier at vår trengsel er "lett" og "kortvarig", men det er viktig å merke seg at dette ikke betyr at lidelsen i seg selv er uten betydning eller at den ikke er vanskelig. Paulus møtte alvorlige prøvelser: han ble forfulgt, pisket, steinet, fengslet og led på mange måter for Kristi skyld (2 Kor 11). Når han kaller lidelsen "lett", refererer han ikke til selve smerten, men til hvordan lidelsen står i forhold til den herligheten som skal åpenbares for oss.
I lys av det som venter oss, de uendelige løftene i Gud og den herlighet som skal åpenbares, kan den lidelsen vi møter på jorden, i et evighetsperspektiv, regnes som "lett". Selv om vi kan oppleve store prøvelser og smerte i vårt liv her på jorden, er de som en kortvarig tåke i forhold til den evige herligheten som venter oss. Hva er våre år med lidelse, sammenlignet med evigheten i Guds nærvær?
Når vi ser på våre utfordringer med et evighetsperspektiv, blir vi påminnet om at denne verden ikke er vårt endelig hjem. Vår virkelighet i Kristus – i hans herlighet og den evige gleden som venter – setter lidelsen i et nytt lys. Det som kanskje virker stort og uutholdelig i øyeblikket, virker smått i forhold til den uendelige glede og fullkommenhet vi skal oppleve sammen med Ham. Når vi ser på alt i lys av hva som er lovet oss i himmelen, blir våre nåværende prøvelser virkelig sett som “lette” i sammenligning.
Romerne 8:18
Jeg er viss på at den lidelse vi nå lider, ikke står i forhold til den herlighet som skal åpenbares på oss.
Løftene om den kommende herligheten gir oss styrke til å møte lidelsen i dag med håp og utholdenhet. Når vi står i våre prøvelser, kan vi holde fast ved troen på at vi bærer på en uforgjengelig skatt som venter oss – en herlighet som vil oppveie alt vi har måttet gå gjennom.
Glede i fellesskapet med Kristus
Vi trenger ikke skamme oss over motstand eller trekke oss unna når det stormer rundt oss. Tvert imot kan vi løfte blikket og vite at vi følger i Mesterens fotspor. Vi bærer ikke lidelsen alene – vi bærer den med Ham og i Ham.
1 Peter 4:13
Men i samme grad som dere har del i Kristi lidelser, skal dere glede dere, for at dere også kan juble i glede når hans herlighet blir åpenbart.
Denne gleden handler ikke om å glede seg over smerte, men over fellesskapet med Kristus. Det er i disse stundene at vår tro prøves og renses som gull i ilden (1 Peter 1:7). Det er i disse kampene vi vokser i modenhet og blir mer lik Jesus.
Jakob 1:2-4
Mine brødre, akt det for bare glede når dere kommer i mange slags prøvelser. For dere vet at når troen blir prøvd, virker det tålmodighet. Men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, og ikke komme til kort i noe.
Det er i prøvelsene vi får anledning til å elske Jesus mer enn komfort, mer enn menneskelig anerkjennelse, mer enn livet slik vi helst vil ha det. Og i det valget – i den kjærligheten – vokser en himmelsk skatt fram i våre liv.
2 Timoteus 2:12
Holder vi ut, skal vi også herske sammen med ham. Fornekter vi, skal også han fornekte oss.
Det finnes et løfte i lidelsen: At vi skal få herske med Kristus. Ikke bare i det kommende riket, men allerede her – ved å leve seirende midt i prøvelsene. Når vi ikke lar frykten eller smerten styre våre valg, men står støtt i Ham, vitner vi om en annen virkelighet – et annet rike. Og mennesker rundt oss merker det.
Det er mange som har møtt Jesus gjennom andres liv nettopp fordi noen stod fast når det kostet. Det er noe dypt evangelisk i det å elske, tilgi og holde fast ved håpet midt i mørket. Da skinner lyset klarest. Lidelse i seg selv er ikke vitnesbyrdet – men hvordan vi bærer den med Ham, og hvordan Hans liv blir synlig i oss, er det som rører ved menneskers hjerter.
Jesus blir synlig
2 Korinter 4:10-11
Alltid bærer vi med oss Jesu død i vårt legeme, for at også Jesu liv skal åpenbares i vårt legeme. For ennå mens vi lever, blir vi stadig overgitt til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal åpenbares i vårt dødelige kjød.
Når Paulus sier at vi "bærer med oss Jesu død", bruker han et sterkt bilde: ikke bare at vi minnes korset, men at vi i vår kropp – vårt dødelige kjød – merker konsekvensene av å følge Ham. For noen innebærer det fysisk mishandling, forfølgelse og smerte.
Men hensikten er ikke ødeleggelse. Hensikten er åpenbaring. "For at også Jesu liv skal åpenbares." Det greske ordet her, phanerōthē, betyr å bli synlig, å bli åpenbart, å komme til syne.
Midt i vår skrøpelighet, sårbarhet og smerte, får Hans oppstandelseskraft skinne. Når våre kropper bærer merkene av forfølgelse for Hans navn, blir Jesu liv synlig i oss på en måte som ikke kan forklares, bare erfares.
Dette verset peker også på et mysterium i Kristi etterfølgelse: Når vi frivillig lider for Hans skyld, blir vi et levende vitnesbyrd om både Hans død og oppstandelse. Andre mennesker kan bokstavelig talt se noe av Jesus i oss – ikke bare i ord og gjerning, men i hvordan vi lider. I stedet for hat kommer kjærlighet. I stedet for frykt, fred. I stedet for hevn, tilgivelse. Og dette er mulig bare fordi Hans liv bor i oss.
Det er altså ikke bare våre åndelige sider som ærer Gud. Også våre kropper, selv når den lider, kan være redskaper for Hans herlighet. Vårt dødelige kjød blir ikke en hindring, men en plattform hvor Kristi liv får tre frem i kraft, nåde og håp.
R.V.G. Tasker forklarer i sin kommentar til 2. Korinterbrev: «Å leve for Jesu skyld innebar en vilje til å lide fysisk og mentalt for Hans skyld; det betydde å bli hatet for Hans skyld; og det innebar risikoen for å bli drept for Hans skyld. Men det faktum at lidelsen ikke overveldet ham, at verdens hat ikke beseiret ham, og at martyrdøden – som alltid virket så uunngåelig og nært forestående – hittil hadde blitt utsatt, var i seg selv et bevis på at en overnaturlig kraft, Jesu liv, ble åpenbart i hans dødelige kropp» (Tyndale New Testament Commentaries).
Så lidelsen, selv i fysisk form, får evig betydning. Den bærer frukt i oss – og vitner om Jesus i verden.
Guds løfter og seier
Samtidig som vi ser at lidelse for Jesu skyld er en realitet, må vi også ta på alvor alle Guds løfter om beskyttelse, utfrielse og seier. Salme 91 er et kraftfullt vitnesbyrd om Guds vern:
Salme 91:4-7
4 Med sine vingefjær dekker han deg, og under hans vinger finner du ly. Hans trofasthet er skjold og vern.
5 Du skal ikke frykte for nattens redsler, for pil som flyr om dagen,
6 for pest som går fram i mørket, for sott som ødelegger ved middagstid.
7 Om tusen faller ved din side og ti tusen ved din høyre hånd - til deg skal det ikke nå.
Dette er ikke bare poetiske ord. Det er løfter fra en trofast Gud. Og disse løftene inviterer oss til å leve i forventning, i trygghet og med frimodighet – ikke som ofre, men som seirende barn av Gud. Jesus levde selv i dette fellesskapet med Faderen, hvor Han sa: "Ingen tar mitt liv fra meg, jeg setter det til av meg selv." (Joh 10:18).
2 Tessaloniker 3:3
Men Herren er trofast. Han skal styrke dere og bevare dere fra det onde.
Bibelen er full av løfter om at Gud er vårt skjold, vår borg, vår tilflukt og befrier. Han er den som skjuler oss i sin hytte på den onde dag (Sal 27:5), og som fører oss ut av mørkets dal. David skrev med overbevisning:
Salme 18:30
30 For ved deg stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer.
Hvordan skal vi forstå dette i lys av apostelen Paulus, som ble forfulgt, pisket, steinet og fengslet for sin tro?
Paulus ble ikke forlatt i sin lidelse – han ble bevart gjennom den. Og det var nettopp i prøvelsene at han fikk erfare en overnaturlig kraft og beskyttelse som var større enn selve smerten:
2 Korinter 4:8-9
8 På alle vis er vi trengt, men ikke stengt, rådville, men ikke rådløse,
9 forfulgt, men ikke forlatt, slått ned, men ikke utslått.
Guds løfter om vern handler ikke alltid om å unngå kampen, men om å stå i den – og gå seirende gjennom. Jesus ba ikke at vi skulle tas ut av verden, men at vi skulle bevares fra det onde (Joh 17:15). Det betyr at vi kan gå gjennom ild uten å bli svidd, som Sadrak, Mesak og Abed-Nego – fordi Herren er med oss i flammen.
Vi må aldri redusere tro til en garanti mot vanskeligheter. Tro er heller tilliten til Gud midt i stormen. Å tro er å holde fast på løftene når alt annet rystes. Det er å stå på Ordet og vite at Gud er trofast, uansett hva vi ser eller føler. Troen proklamerer seier – ikke nødvendigvis ved at alt løses umiddelbart, men ved at vi står urokkelig i Kristus.
Efeserne 6:13
13 Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt.
Gud har kalt oss til å leve i seier – over synd, frykt, død, sykdom og djevelens list. Vi er velsignet med all åndelig velsignelse i himmelen (Ef 1:3), satt med Kristus i himmelen (Ef 2:6), og vi er kalt til å være hode og ikke hale, over og ikke under (5 Mos 28:13).
Dette er ikke tomme slagord – det er identitet i Kristus. Men det betyr ikke at vi aldri møter kamp. Det betyr at vi møter den fra et sted av seier. Vi kjemper ikke for å vinne, men fordi vi allerede har vunnet i Ham!
Så når Paulus ble forfulgt, led han ikke som en som var glemt av Gud. Han visste at det var en del av å identifisere seg med Kristus – og han bar Kristi død i sitt legeme for at også Kristi liv skulle bli åpenbart i ham – og Kristi liv er et liv i seier. For Han vant over synden, døden og djevelen. Paulus er et levende vitnesbyrd på et liv i Kristi liv og seier. Til tross for at han ble mishandlet, fengslet og til og med steinet til døde – reiste han seg opp igjen og fortsatte sitt kall. Han måtte ha hatt en overnaturlig helse og utholdenhet, båret av Guds kraft. Selv når han ble slått ned, ble han ikke knust. Han ble bevart – og Kristi liv, kraft og seier ble åpenbart i hans kropp, midt i lidelsen. (2 Kor 4:10-11).
Og midt i alt dette blir Jesus synlig i oss, og Gud får ære – ikke fordi vi lider, men fordi vi lever i seier over det onde. Gud får ære når vi står fast i troen, når vi holder fast på Hans løfter og lar Hans liv åpenbares gjennom oss. Gud får ære i helbredelse, ikke sykdom. I utfrielse, ikke fangenskap. I seier, ikke nederlag. Derfor bærer vi Hans navn med frimodighet, og stoler på at Han blir herliggjort gjennom både vår tro og vårt gjennombrudd.
Romerne 8:35-39
35 Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller sult eller nakenhet eller fare eller sverd?
36 Som skrevet står: For din skyld drepes vi hele dagen, vi blir regnet som slaktefår.
37 Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss.
38 For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som komme skal, eller noen makt,
39 verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.
Comments