Hvis ilden mangler, er det kanskje et offer som mangler på alteret.
Ilden på alteret skulle aldri slukne (3 Mosebok 6:6). Den ble tent av Gud, men det var prestene som måtte legge på ved og holde den ved like.
Det taler til meg. For vi kan lengte etter ild, etter glød, etter vekkelse – men kanskje Gud venter på oss? Kanskje Han ser etter et hjerte som sier: «Her er jeg, Herre. Ta hele meg.» Det er der ilden faller.
Paulus sier i Romerne 12:1 at vi skal bære kroppen fram som et levende og hellig offer for Gud – det er vår åndelige gudstjeneste. Ikke et engangsoffer, men et liv i overgivelse.
Ilden faller ikke nødvendigvis når vi føler oss sterke eller “på topp”, men når vi legger oss selv på alteret – med alt vi er og har.
Så om du kjenner at ilden har blitt svak – ikke fordøm deg selv. Bare kom til Ham. Til alteret. Han venter ikke på perfekte prestasjoner, men på hjerter som lengter.
For det handler ikke om vår prestasjon, men om vår presentasjon – at vi bærer oss selv fram for Gud som en respons på Hans kjærlighet og nåde i Kristus.
Og hva er vårt offer i møte med at Jesus har gjort alt?
Jesus selv er det fullkomne offeret.
Han bar alt for oss – og åpnet veien til Gud med sitt eget blod. Han ble både offeret og alteret, og Guds ild falt – Han bar straffen i vårt sted! Nå er veien åpen. Nå kan vi komme frimodig. Ikke for å betale tilbake, men for å overgi oss i kjærlighet.
Men Bibelen viser oss at vi fortsatt får lov til å bære fram åndelige offer (1 Peter 2:5) – ikke for synd, men som respons på nåden:
Vårt liv er et levende offer (Romerne 12:1). Gud ønsker ikke døde gjerninger, Han ønsker deg! Hele livet ditt, båret frem i takknemlighet for frelsen!
Lovprisning er et offer - frukt av lepper som priser Hans navn (Hebreerne 13:15).
Gode gjerninger og raushet er praktiske offer vi kan gi (Hebreerne 13:16). Når vi gjør godt mot andre, spesielt når det koster, er det som å legge ved på Guds ild (Romerne 12:20). Vi responderer ikke med hevn, men med kjærlighet – og det er et offer Gud tar imot.
Våre bønner og forbønner er som røkelse - de stiger opp som et offer for Guds trone (Åpenbaringen 5:8)
Paulus beskriver gaven fra menigheten i Filippi – deres økonomiske støtte – som et offer som dufter godt for Gud (Filipperne 4:18). Dette viser at også givertjeneste, gjort i tro og kjærlighet, er et offer som gleder Gud.
Et sønderbrutt og ærlig hjerte er et offer som Han ikke forakter (Salme 51:19).
Vi gir ikke for å bli elsket – vi gir oss selv fordi vi er elsket (1. Johannes 4:19).
Gud tenner fortsatt ild!
Vi ser det i Apostlenes gjerninger 2 – ilden falt da de overga seg i bønn og ventet på Ham. Hjertene var på alteret – og Gud svarte med ild og kraft.
Gud, gi meg å leve som et hellig og levende offer i respons på din nåde! Jeg vil ha alt du har for meg!
Comments